Gud er bare Gud

Svaret fra Bibelen og den kristne tradisjonen er et klart og rungende «nei». Gud har ikke kropp og er ikke biologisk hankjønn. Gud er skaperen. Og i sitt vesen er Gud noe som er uforståelig for alt som er skapt.

Slik en fisk ikke har forestillinger om hvordan et romskip fungerer, har mennesket ingen ord og ingen forestillinger som kan uttrykke Guds vesen. Gud er ikke stor eller liten, gammel eller ung, gutt eller jente.

Gud er forbi og over alle kategorier. «Ingen har noen gang sett Gud» sier Johannesevangeliet (Joh 1,18). Gud er ikke en ting, ikke en gammel mann med skjegg, ikke en usynlig kraft. Gud er bare Gud.

Jesus viser oss hvordan Gud er

Men hvordan kan vi da forholde oss til Gud? Om ingen noen gang har sett Gud, hvordan kan Gud ha en relasjon til skapningene sine?

Svaret den kristne troen gir, er at Gud viser skapningen hvordan Gud er ved å bli menneske gjennom Jesus Kristus. Jesus er Gud, den samme Gud som «mennesket ikke kan se», men Jesus kan per definisjon ikke vise oss hva Guds vesen er, for det kan vi ikke forstå. Jesus viser oss hvordan Gud er.

Gud er kjærlighet (1 Joh 4,8). Jesus viser oss at Gud er en Far som gir sin eneste Sønn for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt (Joh 3,16) og som sender sin Ånd som frelser oss gjennom det Sønnen har gjort.

Hvordan kan Gud være «Far» om han ikke er hankjønn?

I Det gamle testamentet blir Gud kalt far noen få ganger (f.eks. 5 Mos 32,6), men også mor flere ganger (f.eks. Jes 49,15). Dette er språklige bilder. Gud er som en far og som en mor.

Men i det nye testamentet kalles Gud Far over 120 ganger. Dette er ikke et språklig bilde. For i relasjon til sin Sønn Jesus Kristus, er Faderen virkelig Far. Han har «gitt navn til alt som kalles far i himmelen og på jorden» (Ef 3,14-15).

Altså er det umulig å snakke om Gud som Far uten å snakke om hans Sønn Jesus Kristus. Gud er ikke vår «far» og dermed hankjønn i sitt vesen. Nei, Gud er «far» fordi han har vist oss hvordan han er som treenig: som Far, Sønn og Hellig Ånd. Alle tre er Gud, alle tre er av samme vesen, altså det samme «hva-et» som overgår alt vi kan forestille oss.

Hvorfor ber vi til «Faderen» og «Vår Far»?

Når de kristne trosbekjennelsene begynner med å bekjenne «Vi tror på Gud Faderen den allmektige, som har skapt himmel og jord», gir den setningen bare mening i lys av den andre delen, den om Jesus: «Vi tror på vår Herre Jesus, Guds enbårne sønn.»

Og når Jesus lærer oss å be «Vår Far i himmelen», er det fordi han inviterer oss til å bli sine søsken. Når vi blir født på ny av vann og Ånd i dåpen kan vi leve i en ny relasjon til Gud (Joh 3,5), som del av hans familie.

Gud er ikke bare langt unna som noe uforståelig. Gud er vår Far, og Jesus Kristus er vår bror. Kristne mener dette helt alvorlig. Den Hellige Ånd, sier apostelen Paulus, er ikke en «slaveånd så vi skal være redde» (Rom 8,15). I stedet lærer Den hellige Ånd oss å stole på Gud som en god og kjærlig Far.

Hva med Jesu mor?

Men hvorfor kunne vi ikke sagt at Jesus hadde en guddommelig mor, spør du kanskje. Ville ikke det gi bedre balanse? Det er fordi han allerede har en menneskelig mor i jomfru Maria. Det var nødvendig at Guds Sønn skulle bli født som menneske for å frelse oss og lede oss til vår Far i himmelen.

Anbefalte ressurser:

• Den katolske katekismen. Om Faderen blir åpenbart av Sønnen. Avsnitt 234-242.
• Aquinas, Thomas. [1485] 2017. «Question 3: The simplicity of God.» The Summa Theologiæ of St. Thomas Aquinas. I (online ed.), translated by Fathers of the English Dominican Province. Artikkel 1.