Les også «Hva tenker kristne om porno?»

Når regler skaper mer forvirring enn klarhet

Mange jeg møter har vokst opp med regler om seksualitet uten at de alltid gir mening eller blir forklart godt. Resultatet kan bli usikkerhet og skam. Derfor er det langt mer livgivende å starte samtalen et annet sted: Hva er Guds mening med å ha skapt oss med en seksualitet? 

En større ramme

Som kristne skal vi ikke først og fremst være opptatt av hva som er galt, men av å hjelpe hverandre til å oppdage hva som er godt og sant. Vi tror at verden er skapt av Gud, og at kroppen ikke bare er biologi, men også bærer av mening og sannhet (Hebr 11,3).

Derfor bør samtaler om kropp, identitet og seksualitet plasseres innenfor troens ramme. Troen på at det finnes en bedre historie om kroppen, identiteten og seksualiteten vår. 

Hva er seksualiteten til for?

Ut fra et kristent perspektiv gir det lite mening å si at Gud har skapt oss til onani. Bibelen beskriver seksualiteten som en gave som først og fremst er ment å leves ut i relasjonen mellom en mann og en kvinne i ekteskapet. Når vi oppdager at seksualiteten handler om å gi og ta imot kjærlighet, blir spørsmålet om onani annerledes. 

Våre lengsler peker mot noe mer

For en tid siden snakket jeg med en mann som strevde med seksualiteten sin. «Den spriker i alle retninger», sa han. Da jeg spurte hva han lengter etter, kom det frem noe vakkert: et ønske om kjærlighet, nærhet, trygghet og et liv som henger sammen med det Gud har skapt ham til.

Det bør minne oss om noe viktig: Vi er skapt i Guds bilde og bærer på dype lengsler etter relasjon og kjærlighet. Samtaler om seksualitet bør derfor hjelpe oss til å løfte fram disse lengslene og være ærlige om hvilke valg og grenser som kan hjelpe oss til å leve i tråd med dem.

For denne mannen hadde onani blitt et mønster i livet. Han opplevde at det drev seksualiteten vekk fra det han ønsket, og bort fra Gud. Da blir «synd» et treffende ord – ikke først og fremst som dom, men som en beskrivelse av det som leder oss bort fra det vi er skapt for. 

Hva sier Bibelen?

Bibelen snakker ikke direkte om onani. Fortellingen om Onan i 1. Mosebok 38,7-10, handler egentlig om at han bevisst hindret sin avdøde bror i å få etterkommere ved å praktisere avbrutt samleie. Teksten har blitt brukt i praten om onani, men den handler egentlig om noe annet.  

Seksualitet er relasjonelt

Bibelen peker på at seksualitet først og fremst er relasjonell. I 1. Mosebok står det at mann og kvinne skal bli «ett kjød».

Senere beskriver Paulus hvordan ekteskapet også er et bilde på forholdet mellom Kristus og kirken. Seksualiteten peker altså utover oss selv – mot relasjon, trofasthet og gjensidig kjærlighet. 

I lys av dette kan vi forstå hvorfor onani ikke treffer seksualitetens hensikt. Det blir noe som bare handler om oss selv, uten relasjonen seksualiteten er skapt for. 

Nåde, ikke skam

Samtidig må dette møtes med nåde. For mange kan onani bli en måte å håndtere stress, ensomhet eller indre uro på. Derfor hjelper det lite å møte dette med skam eller harde fordømmelser, men heller spørsmålet: hva er du skapt til?  

En god gave som trenger en retning

Gud har skapt seksualiteten med en dyp hensikt, ikke for å begrense livet, men for å gi det retning. Den er ment å være en gave som uttrykker kjærlighet, nærhet og gjensidig hengivelse. 

Onani svarer ikke på disse lengslene, evangeliet gjør det.  

Anbefalte Ressurser:

• Artikler om onani på guttogjente.no. 
• Podkast om onani (En bedre historie med Kristine og Jonny – En podkast om sex og kropp).

Illustrasjonsbilde av Deon Black på Unsplash.