Vi lever i en verden der alt er tilgjengelig hele tiden. Vi kan spise hva vi vil, når vi vil, og underholdning er bare ett tastetrykk unna.
Likevel kjenner mange på uro, rastløshet og en følelse av at noe mangler. Kanskje du har forsøkt å legge bort mobilen en periode – og oppdaget hvor vanskelig det faktisk er?
Å få alt vi har lyst på, gjør oss ikke nødvendigvis lykkeligere. Hva om ekte frihet handler om å kunne si nei til seg selv?
Å avstå fra mat for å mettes åndelig
Faste er en måte å trene sjelen. Du bryter uvaner, øver selvkontroll og blir mer oppmerksom på Gud og menneskene rundt deg. Når vi gir avkall på noe vi ønsker oss kan vi lettere oppdage hva som faktisk betyr mest i livet.
Klassisk faste kan være å avstå fra visse typer mat, spise mindre, eller ikke spise noe i en kort periode. Kroppen og maten er gode gaver, men vi mennesker har lett for å la lystene styre oss – noe som ikke er sunt verken for kroppen eller sjelen.
En praksis helt fra begynnelsen
Jesus tar for gitt at hans etterfølgere faster (Matt 9,15). Han fastet selv før han startet sin tjeneste (Matt 4,1-11). Apostlene fortsatte praksisen, særlig når de trengte visdom til viktige beslutninger (Apg 13,2).
Mange sentrale personer i Bibelen brukte faste som en måte å søke Gud – noen som en fast rytme, andre i møte med krevende situasjoner.
Tidlig kristen tradisjon anbefaler faste hver onsdag og fredag1. Kristne har i over tusen år praktisert faste i forberedelse til de største høytidene, særlig påsken.
Hvis faste er så bra, hvorfor er det så lite utbredt?
I dagens Norge er faste uvanlig. Noen tror faste er usunt, andre forbinder det med streng religiøsitet og ytre prestasjon.
Er faste usunt?
For de fleste er det ikke skadelig å være sulten en periode. Tvert imot viser forskning at korte fasteperioder kan hjelpe kroppen med å regulere blodsukkeret, aktivere kroppens egne reparasjonsprosesser og gjøre oss mer mentalt skjerpet2.
Samtidig bør faste gjøres i klokskap og under veiledning. Personer med diabetes, spiseforstyrrelser eller enkelte sykdommer bør ikke faste.
Ikke prestasjon
Jesus advarer mot å bruke fasten for å imponere andre (Matt 6,16-18). Når fasten blir prestasjon, mister den sitt egentlige mål. Noen faster for helsefordeler eller politiske mål, men kristen faste handler først og fremst om å søke Gud og la livet formes av ham.
Handler dypest sett om kjærlighet til vår neste
Bibelen kobler faste tett til nestekjærlighet. Ekte faste handler ikke om å «plage seg selv», men om å «løse lenker», «dele ditt brød med de fattige» og «kle den nakne» (Jes 58,3-7).
Målet er ikke bare selvkontroll, men ett forvandlet hjerte – drevet av kjærlighet til Gud og andre mennesker.
Faste – en vei til frihet
Vi startet med spørsmålet om hva frihet egentlig er. Mange tror frihet handler om å kunne gjøre hva vi vil, når vi vil, men erfaring viser ofte det motsatte: Vi blir lett fanger av våre impulser og følelser.
Faste avslører hva som faktisk styrer oss – og gir oss muligheten til å ta styringen tilbake. Kristen faste handler derfor ikke først og fremst om å miste noe, men om å vinne tilbake evnene til å velge det som virkelig gir liv.
Kan det være at frihet ikke handler om å fylle livet med mer, men om å rydde plass til det som betyr mest?
Anbefalte ressurser:
- Richard Foster (2001). Veier til Glede: Innføring i de klassiske åndelige disipliner. Luther forlag. (bok)
- Damaris Skole/Ingvild Hellenes – Hva er faste? (artikkel)
- Basilios den store – On Fasting (skriftlig preken)
- «Didache”, år 100e.kr. ↩︎
- En av flere studier som viser positive effekter av faste: https://doi.org/10.1016/j.cmet.2013.12.008 ↩︎
