La oss først definere hva kirken er. Kirken består av alle kristne, altså felleskapet av mennesker som tror på den treenige skaperen, at Gud ble menneske, døde og stod opp for å gi de troende evig liv med Gud.
Kan kristne tro på eller studere naturvitenskap?
Enkelte tenker at kristne ikke tror på naturvitenskap eller kan jobbe med naturvitenskap, fordi det kolliderer med troen. Statistikken viser noe annet.
Av nobelprisvinnere mellom årene 1901 og 2000 hørte 64 % til ulike kristne trossamfunn* (i realfagene: fysikk 65 %, kjemi 72 %, medisin 62 %). Å studere naturen betyr altså ikke at man må tro at naturen er alt som finnes!
Men en kristen har også grunnlag og motivasjon for å drive naturvitenskap:
- Da Gud skapte mennesket, lot han mennesket gi navn til de ulike dyreartene (1. Mos. 2,19). På fint heter det taksonomi, og er grunnleggende biologi.
- Bibelen beskriver skaperverket som godt, vakkert og noe som viser oss hvem Gud er (1. Mos. 1,31, Sal. 139,14, Rom. 1,20). Fascinasjon for det skapte motiverer til å drive naturvitenskap.
- Kristne har et godt filosofisk grunnlag for å drive naturvitenskap, fordi vi ikke tror verden er tilfeldig. Newton mente at det er naturlig å tro på naturlover, når vi tror det finnes en lovgiver.
- En kristen har fått i oppdrag å elske sin neste (Mark. 12,31). En måte å gjøre det på er å skaffe håp og fremtid – noe vi kan bidra til, gjennom blant annet vitenskapsbasert og etisk teknologi og utdannelse for alle.
Kirkens solsider og skyggesider
Kirken tilrettela for skolegang gjennom sine kloster- og katedralskoler – forløpere for moderne universitet. Klostrene bidro med landbruksteknologi og systematiserte biblioteker. Den katolske kirken var også den største sponsoren av astronomistudier gjennom 600 år.
Men kristne har også behandlet vitenskapsmenn dårlig.
Et kjent eksempel på det er Galileo Galilei, som utfordret en modell av universet hvor jorden stod i sentrum. Mange av vanskelighetene hans stammet fra en personkonflikt med pave Urban VIII, som følte han hadde blitt frekt karikert ved hjelp av figuren Simplicio i en av Galileos publikasjoner.
Den katolske kirken likte ikke at Galileo tolket Bibelen på egen hånd. Motstanden kan også ha kommet av at vitenskapelige forestillinger generelt er vanskelige å endre, også uavhengig av religion. Galileos ideer manglet fortsatt bevis; ut ifra observasjonene man hadde, var det fortsatt logisk å tro at jorden stod i sentrum.
Et annet eksempel er kristne som tror at jorden ble skapt for 6-10 000 år siden, basert på ekstremt bokstavelige tolkninger av skapelsesberetningen. Det er prisverdig å ta Bibelen på alvor, men ung-jords-kreasjonisme kan også skyldes ensidig vekt på en bokstavelig forståelse av bibelteksten.
Om vi tror vi har en konflikt mellom to mulige kilder til sannhet – vitenskap og Bibelen – er det lurt å undersøke om det kan finnes en harmoni, i stedet for å forkaste Bibelen eller deler av vitenskapen.
Kristnes ansvar til etterrettelighet
Den kristne tenkeren Augustin (ca. 400 e.Kr.) kom med et klokt råd da han sa at det er:
«skammelig og skadelig når ikke-troende hører en kristen – som hevder å tolke Skriften – snakke tøv om slike emner; vi bør ta i bruk alle midler for å hindre en slik pinlig situasjon … Når de kristne så tar feil på et felt de kan godt og hører dem forsvare dette med Bibelens autoritet, … hvorfor skulle de da tro Bibelen i spørsmål som oppstandelsen og det evige liv …?»
Fordi Jesus sier «Jeg er Sannheten», har kristne et særlig ansvar i å være etterrettelige. Ærlighet og motivasjon til å utforske naturen legger et godt grunnlag for solide bidrag til naturvitenskapen.
Selv om det finnes eksempler på at deler av kirken har kommet til kort, har kirken som helhet bidratt mye til naturvitenskapen opp igjennom historien.
Kilder og anbefalte ressurser:
- Holm, S. (2021). Seriøs vitenskap i middelalderen og den ensporede Galilei. I Den innbilte konflikten – om naturvitenskap og Gud. Veritas.
- Shalev, B. A. (2003). Religion of Nobel Prize Winners. In 100 Years of Nobel Prize Winners (2 ed.).
- St. Augustin. (1982). The Literal Meaning of Genesis. In «Ancient Christian Writers,” vol. 41. Translated and annotated by John Hammond Taylor, S.J. Hentet fra https://inters.org/augustine-interpretating-sacred-scripture.
