De første kristne tenkerne var nok delt i synet på hvor lenge det var siden skapelsen, selv om nok de fleste mente det var nylig. Men oldkirkens trosbekjennelser legger vekt på det viktigste, nemlig at Gud Fader er himmelens og jordens skaper.

Tidfesting av skapelsen

Med vitenskapen på 1600-tallet ble tallfesting, også for Bibelen, viktig. Det er nøkkelen til å forstå dateringen til den respekterte irske biskopen James Ussher som skal ha mestret 13 språk og var i en unik posisjon til å tolke historiske kilder. I 1650 beregnet han verdens skapelse til år 4004  f.Kr. Dette representerte den tids beste vitenskap.

Dinosaurer, syndeflom og evolusjon

Den engelske geologen og teologen William Buckland, en anglikansk evangelikal, var sentral i å forstå forhistoriske dyr som dinosaurer. I 1823 kom han med en bok om ringvirkningene av Noahs flom. Men ettersom årene gikk innså han at istiden var den beste forklaring på formingen av landskapet.

Det fikk ham til å gå fra å lese Bibelen som å si at livet var skapt nylig over seks dager, til at både jorden, livet og menneskeheten kunne være veldig gamle. Merk at dette var før evolusjonsteorien ble lansert. Bucklands eksempel viser hvordan den tids kristne jobbet med å forene Bibel og vitenskap.

Ung-jord-kreasjonisme

Ung-jord-kreasjonister i dag fastholder at jorden er omkring 6000 år gammel. De går mot vår tids kunnskap om at jorden er flere milliarder år gammel, og det er få utenfor deres egen krets som anerkjenner det de hevder er vitenskapelige indisier på en ung jord. De skiller seg derfor fra Ussher som sto for en rasjonell tilnærming ut fra sin tids beste kunnskap.

Ung-jord-kreasjonisme er derfor primært et teologisk syn der Bibelen leses som naturvitenskap og med lite rom for at Bibelen kan ha flere forskjellige sjangre.

Det viktigste først

En historie fra da jeg bodde noen år i Jordan kan belyse hva jeg mener. Vi brukte lang tid på å forstå logikken i nyhetssendingene der. Når kongen var på statsbesøk kunne de starte med at han kom hjem, deretter viste de avreisen og til sist viste de hvem han hadde besøkt.

Dette brøt helt med vår oppfatning om at ting må ordnes kronologisk for å være korrekt. Nyhetene var i stedet ordnet etter betydning. Det viktigste var at kongen var tilbake og landet hadde et statsoverhode, det nest viktigste at kronprinsen ble svoret inn som stedfortreder i tilfelle en ulykke, og det minst viktige hvem han besøkte.

Før-vitenskapelige briller

Tenkemåten i dagens Midt-Østen er nok mer lik den det gamle testamentets mennesker hadde enn den vi har. Utfordringen for oss i Vesten er å ta på før-vitenskapelige briller og ikke lese 1. Mosebok primært som kronologi. På denne måten blir det også lettere å forene de to ganske forskjellige beretningene om skapelsen i dens to første kapitler.

Vitenskapens gamle jord kan derfor greit forenes med skapelsesberetningen. Vi må passe oss for ikke å bli så opptatt av når skapelsen skjedde at vi glemmer det som er enda viktigere. Det er at Gud også opprettholder universet minutt for minutt: «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» (Apg 17.28).

Uten Gud eksisterer ingenting.

Anbefalte ressurser

• Lennox, John (2019). Sju dager som deler verden – verdens opprinnelse i følge Bibelen og vitenskapen. Veritas forlag.
• Holm, Sverre (2021). Livet og universet får en start i Den innbilte konflikten. Om naturvitenskap og Gud. Veritas forlag.
• «Skapelsesteologi» (Stanley Jaki) i Sverre Holm og Sven Aasmundtveit, Vitenskap med overtoner. 21 naturforskere og deres gudstro. 2025.
• In defence of the indefensible