Hva var «slaveri» i bibelsk tid?
Når vi hører ordet «slaveri», tenker vi gjerne på mennesker som ble kidnappet og tvunget til brutalt arbeid i den grusomme transatlantiske slavehandelen. Eller på de anslagsvis 50 millioner menneskene i dag som blir utnyttet til enhver tid.
I Det gamle testamentet er bildet mer sammensatt, og det er viktig å skille mellom ulike ordninger:
For israelitter som havnet i dyp gjeld, kunne «slaveriet» fungere som en midlertidig og regulert vei ut av fattigdom (3. Mos 25,39). Den som «solgte seg selv» hadde krav på forsørgelse, og som hovedregel skulle han settes fri etter seks år (2. Mos 21,2).
Mennesker av andre folkeslag derimot kunne forbli som permanent eiendom (3. Mos 25,44-46).
Det var likevel tydelige rammer for å hindre urett:
• Beskyttelse: Dersom en herre skadet sin tjener alvorlig, skulle vedkommende settes fri (2. Mos 21,26-27).
• Rett til hvile: I De ti bud påla Gud at også tjenere skulle ha fri på sabbaten (2. Mos 20,10).
• Forbud mot kidnapping: Å kidnappe et menneske for å selge det som slave var straffbart med døden (2. Mos 21,16).
Hvorfor ikke forbud?
I en fallen verden begynner Gud med å begrense ondskap og beskytte den svake. Samtidig leder han sitt folk mot en dypere forståelse av menneskets verdighet. Jesus peker selv på at noen av lovene i Det gamle testamentet ble gitt på grunn av menneskers «harde hjerter» (Matt 19,8).
Det er altså forskjell på noe Gud tillater og regulerer for en tid, og noe han fremmer som godt. Men Gud avslutter ikke med å begrense det onde; han sender en frigjører: Jesus.
Budskapet som forandret alt
I stedet for en politisk revolusjon, startet Jesus en «hjerterevolusjon». Han begynner ikke med å endre samfunnet ovenfra, men å forvandle mennesker innenfra (Joh 3,3; Mark 7,20-23).
Paulus skriver at i Kristus er det ikke lenger «slave eller fri» (Gal 3,28). Og i brevet til Filemon ber han en slaveeier ta imot sin slave «ikke lenger som slave, men som en elsket bror» (Fil 1,15-16). Når den andre ikke lenger bare er en «slave», men en bror, begynner selve grunnlaget for slaveriet å slå sprekker.
Denne overbevisningen ble en sentral drivkraft da kristne som William Wilberforce kjempet for å forby slaveriet på 1800-tallet.
Samtidig stemmer det at Bibelen har blitt brukt til å rettferdiggjøre slavehold. Bibelen kan tas til inntekt for mye rart når den leses selektivt. Derfor er det viktig å lese enkelttekster i lys av helheten.
Den dypeste friheten
Bibelen bruker også slaveri som et bilde på vår åndelige tilstand. Vi mennesker blir lett «slaver» av våre egne begjær (Joh 8,34).
Derfor kom Jesus ikke bare for å endre sosiale strukturer, men for å sette oss personlig fri. Han tok selv på seg skikkelsen til en slave (Fil 2,7) og gav sitt liv for oss (Joh 3,16).
Den virkelige friheten skjer når vi tar imot Guds kjærlighet og lever i den bedre historien Gud har for oss. Dette synet på mennesket – som skapt i Guds bilde og elsket av ham – gjør alle former for slaveri grunnleggende uforenelig med kristen tro.
Anbefalte ressurser:
- Artikkel: Bibelsk slaveri? – SnakkOmTro
- Video: The Bible and Slavery av BibleProject
- Bok: Is God a Moral Monster? av Paul Copan
- Bok: Friends of God and Slaves of Men av Kevin Bales og Michael Rota
Illustrasjonsbilde av British Library fra Unsplash.
